Crossroads (1986)

Dersom du vil vite mer om deltabluesen og dens opphav, bør du se klassikeren Crossroads fra 1986. I denne filmen møter vi den unge ambisiøse gitaristen Eugene, som går på musikkskole for å spille klassisk gitar, men egentlig helst vil spille blues. Han har den avdøde Robert Johnson som sitt store idol, og ønsker å finne en tapt låt Johnson angivelig skrev før han døde. Av de 29 låtene Johnson rakk å spille inn før han døde, ryktes det nemlig at det fantes en nummer 30.

Eugene sporer opp Johnsons tidligere kollaboratør Willie Brown, som Johnson synger om i låten Crossroads. Eugene håper at denne mannen kan bekrefte ryktene om denne låten, da han selv ønsker å få spilt den inn. Brown er rundt 80 år, bor på gamlehjem i Harlem i New York, men lengter tilbake til Mississippi. Han lover Eugene å vise ham den tapte låten mot at han hjelper ham med å rømme fra eldresenteret. De to reiser så sørover. Når pengene tar slutt må de haike, slik autentiske bluesmenn ville gjort, i følge Brown.

Willie Brown forteller den unge Eugene at sagnet om Robert Johnsons pakt med djevelen er sann, og at han selv inngikk en avtale med djevelen i sin tid. På vei mot Mississippi møter de to på den vakre rømlingen Frances, som er på vei til Los Angeles. Hun og Eugene inngår et kortvarig forhold, før hun plutselig stikker av i nattens mulm og mørke. Dette tynger Eugene, og det er da Willie Brown forteller ham at: blues ain’t nothin» but a good man feelin» bad.

Etter hvert viser det seg at også Brown har vært uærlig med Eugene: det finnes ingen tapt Robert Johnson-låt. Ved det sagnomsuste veikrysset i Mississippi hvor både Johnson og Brown angivelig solgte sine respektive sjeler, møter Johnson igjen djevelen, kamuflert som en mørkhudet, velkledd mann. En ny pakt inngås, hvor Eugene må delta i en guitar battle mot en annen gitarist, Jack Butler (spilt av Steve Vai), som også har solgt sjelen sin mot et unikt gitartalent.

Et publikum bestående primært av menn kledd i lignende dress som djevelen har på seg, får se et forrykende show som i seg selv gjør filmen verdt å se for enhver bluesentusiast. Etter hvert vinner Eugene konkurransen, og djevelen blir nødt til å rive i stykker kontrakten Brown hadde undertegnet mange år tidligere.

Crossroads bør du som blueselsker se, enten du kjenner til historien om Robert Johnson eller ikke. Det er snaut halvannen time med bluesrelatert underholdning, og filmen er perfekt helgeunderholdning. Filmen ble aldri noen kommersiell suksess, men ble derimot veldig godt tatt imot blant kritikerne. Særlig de med en forkjærlighet for bluesens historie kommer til å elske denne.

Crossroads (1986)

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Scroll to top